De som planlegger en reise til det lovede landet for første gang har et langt fra tomt spørsmål: hvilke språk snakkes i Israel? Er det verdt det å haste til kursene, eller er det en sjanse for å klare seg med den allerede eksisterende språklige bestanden?
Statens språk i landet
I et land som Israel, hvor det bor mennesker av mange nasjonaliteter og religioner, er mangfoldet av språk og dialekter veldig stort. Derfor kan en nybegynner ha et rimelig spørsmål, hvilket språk som er det offisielle.
Fram til 2021 hadde to språk denne statusen i landet - hebraisk og arabisk. Med vedtakelsen av «Basic Law: Israel is the National State of the Jewish People» i 2021 endret situasjonen seg: Hebraisk ble israelernes eneste statsspråk, og arabisk fikk en spesiell status.
Historie og modernitet til hebraisk
Israels hovedspråk har, i likhet med dets innfødte folk, en rik og interessant historie. Fram til begynnelsen av det tjuende århundre, da jødenes uavhengige stat var fraværende på verdenskartet, var den israelske dialekten (hebraisk) kun et bokmål, som hovedsakelig ble brukt til religiøse ritualer. Men jødene lærte fortsatt språket til sine forfedre, de brukte det ikke bare i synagoger, og derfor tror mange av dem ikke at han var i den dødes status.
På begynnelsen av forrige århundre begynte oppstandelsen av det hebraiske språket takket være innsatsen fra entusiaster, spesielt Eliezer Ben-Yehuda, som kalles faren til moderne hebraisk. Han var også den ideologiske inspiratoren til hebraismen, en jødisk sosial bevegelse som fremmet hebraisk som jødenes eneste språk og nektet muligheten for å bygge en nasjonal kultur på grunnlag av et hvilket som helst annet språk.
Tilhengere av hebraismen hevdet at i Israel burde det eneste språket som har status som statsspråk være Jerusalem. Mer enn 100 år senere gikk drømmen deres i oppfyllelse.
Moderne hebraisk skiller seg fra Det gamle testamente og blir fortsatt forbedret. Forresten, under så å si nedgangens epoke, ble det grunnlaget for andre språk: Jiddisch, som ble snakket av jøder bosatt i Tyskland, USA, Canada og Ladino, som snakkes av spanske jøder.
Hebraisk er veldig uvanlig for en russisk person. Israels nasjonalspråk, eller rettere sagt alfabetet, har bare 22 bokstaver og alle er konsonanter. Vokaler er indikert med prikker og bindestreker, som er skrevet under bokstavene. De skriver på hebraisk fra høyre til venstre.
Araberens spesielle status
Selv på den tiden da Israel var en britisk koloni, hadde det arabiske språket, sammen med engelsk og hebraisk, status som statsspråk på dette territoriet. Men i all ærlighet kan vi si at statsspråkene i Israel i hovedsak aldri har vært like.
Arabisk snakkes i landet av rundt 20 % av befolkningen. Men selv når han hadde status som stat, var det noen nyanser. For eksempel vedtok Knesset (det israelske parlamentet) lover bare på hebraisk, og først da oversatte de til arabisk og engelsk.
Hebraisk og arabisk har én språkgruppe - semittisk. Men likhetstegnet i bruken deres, til tross for den en gang identiske offisielle statusen, kunne ikke settes.
Det kom til og med til det punktet at det i noen tilfeller var nødvendig å ty til rettsvesenet for å få tillatelse til å skrive navn på gater eller inskripsjoner på veiskilt på arabisk. Dette er mest sannsynlig grunnen til at de fleste arabere som bor i det lovede land, snakker flytende hebraisk.
Offisielt anerkjente språk
Og likevel, hvis du forstår hvilket språk som snakkes i Tel Aviv, Jerusalem og andre byer i Israel, er det umulig å si utvetydig at det er hebraisk eller arabisk.
Offisielt er det 39 uavhengige språk og dialekter i landet. Oftest kan du høre russisk, engelsk, fransk, amharisk (statsspråket i Etiopia) tale. Men det er også ganske mange som snakker polsk, spansk, ungarsk, italiensk og til og med kinesisk.
Derfor er det lite sannsynlig at det vil være mulig å entydig fastslå hva som er talespråket i Israel. Folk fra forskjellige land bruker sitt morsmål parallelt med statsspråket for å kommunisere.
Det er til og med et eget konsept - offisielt anerkjente språk, det vil si de der du kan utføre papirarbeid og undervisning på skoler. Denne gruppen inkluderer spesielt russisk og engelsk. De regnes som slektninger av omtrent 22 % av befolkningen. Derfor er ikke tegn og inskripsjoner på disse språkene noe ekstraordinært.
Russisk språk i Israel
Hvorfor det snakkes russisk i Israel blir tydelig hvis vi går til statistikk. Mange mennesker fra Russland bor på landets territorium. I løpet av de siste tre tiårene har mer enn en million repatrierte fra landene i det tidligere Sovjetunionen flyttet hit. Som et resultat er omtrent en femtedel av Israels befolkning russisktalende.
Det er til og med et slikt halvspøk-råd for turister og emigranter fra Russland og CIS: Hvis du går deg vill i Tel Aviv, stå midt på gaten og be om hjelp på russisk. Det vil garantert være flere mennesker som vil forstå deg og vil be om en vei ut av en vanskelig situasjon.
Det russiske språket i Israel har fått status som offisielt anerkjent. Jeg har aldri vært i rollen som en offisielt anerkjent, siden en betydelig del av befolkningen kjenner det, og viktigst av alt, blant våre tidligere landsmenn, er det bevart som et språk for daglig kommunikasjon. Derfor kan du i israelske byer veldig ofte høre russisk tale og se skilt på russisk.
Internasjonal engelsk i et jødisk land
Engelsk er det første fremmedspråket som jødiske barn lærer på skolene. Derfor kommuniserer de fleste israelere flytende eller rimelig godt på engelsk. I følge allestedsnærværende statistikk snakker 73 % av landets befolkning flytende engelsk.
Før den offisielle dannelsen av staten Israel ble den inkludert i listen over statsspråkene i dette territoriet. Deretter mistet han denne statusen, men han mistet ikke sin betydning for kommunikasjonen av utlendinger som kom til landet.
Endelig
Hvis du bare skal besøke Israels severdigheter, så er det neppe verdt å hastestudere hebraisk eller arabisk. Du kan klare deg med kunnskap om muntlig engelsk eller i ekstreme tilfeller regne med at du vil møte mange russisktalende mennesker.
